Sunita bor og arbeider ved misjonssenteret i Krishnunipalem, men er opprinnelig fra storbyen Hyderabad. Hun er utdannet innen økonomi og administrasjon, og hadde en lovende framtid i teknologiselskapet Dell International Services – men Gud ville det annerledes.  I dag er både hun og Kishore fulltidsengasjerte i det omfattende misjonsarbeidet i Andhra Pradesh. Sunita brenner for å hjelpe kvinner og barn, særlig dem som kommer fra lavkastene og fra grupper enda lenger nede på rangstigen: dalitene, eller de kasteløse. – Jeg ønsker å myndiggjøre jenter og kvinner, spesielt dem som ikke har tilgang til skole og utdanning, sier hun.

Situasjonen for lavkaster og kasteløse i India, de såkalte dalitene, er preget av undertrykkelse og store sosiale utfordringer. Selv om disse befolkningsgruppene i dag har formelle rettigheter og diskriminering er forbudt ved lov, sitter undertrykkende holdninger fortsatt dypt i kulturen og samfunnet. Dalitene omtales ofte som «de urørbare» og blir sett på som urene. – Jeg er selv kasteløs og står egentlig nederst på den sosiale rangstigen. Dette merket jeg ikke så mye til i storbyen jeg kommer fra, men det ble veldig tydelig da jeg flyttet til landsbygda. Flere ganger har jeg opplevd at folk ikke ville ta på meg eller spise maten jeg hadde laget, forteller Sunita.

Med utgangspunkt i egen bakgrunn har Sunita alltid ønsket å gjøre noe for mennesker, særlig barn, med samme utgangspunkt som henne selv. – I en kultur med mye diskriminering er jeg opptatt av å styrke kvinner og barn og gi makt og muligheter til mennesker som, på grunn av kulturelle hindringer, ikke har den samme tilgangen til samfunnsgoder som andre.  Jeg brenner for å opplyse mennesker og formidle at alle er like mye verdt. Når Gud har skapt oss alle i sitt bilde, og vi tror på det, finnes det ikke rom for diskriminering, sier hun.

Engasjementet hennes kommer til uttrykk gjennom flere av prosjektene hun jobber med,  i samarbeid med Orientmisjonen og Evangelistens Misjonstjeneste.  – I sy-prosjektet får fattige og marginaliserte kvinner yrkesopplæring og muligheten til å forsørge seg selv og familien. Etter et halvt år med undervisning kan kvinnene lære seg et nytt håndverk, tilegne seg ny kunnskap og få økt kontroll over sine egne liv.

Sunita, med sin høye utdannelse, arbeidserfaring og forretningskompetanse, er i ferd med å utvikle en bærekraftig forretningsidé basert på dette. Målet er å etablere en forretningsdrift som gir kvinnene en trygg og stabil inntekt. – Etter seks måneders opplæring og bestått eksamen får kvinnene sin egen symaskin. Det kan være fattige og sårbare kvinner uten annen inntekt, eller hiv-positive kvinner som ofte blir stigmatisert i samfunnet.

Vi ønsker å legge til rette for at disse kvinnene kan bidra med ulike produkter til vår virksomhet, og produktene selges både i India – og til og med i Norge. Det er ikke bare voksne kvinner eller beboerne på misjonens eldresenter som ligger Sunitas hjerte nær. Også barna engasjerer henne sterkt, og spesielt barn fra lavkastene som ofte blir dårlig behandlet i samfunnet. – Vi har etablert en grunnskole hvor vi lærer barna gode verdier og at alle mennesker er like mye verdt i Guds øyne. På skolen har vi ansatt lærere som selv er lavkaste eller kasteløse, og som har kjent diskriminering på kroppen.

Vi gir altså god utdanning til sårbare barn fra lavkastefamilier, samtidig som vi gir arbeid til kvinner med samme sosiale bakgrunn, forteller Sunita Halonen, og legger til:  – Og jeg ser meg selv i disse barna.