Misjonsrapport nr. 8-2015

FRA KOYYALAGUDEM TIL POTHAVARAM

På vår siste India-reise nå i januar fikk vi i sannhet oppleve at det kan være store forskjeller på Misjonstjenestens kirkesteder, selv om de skulle ligge med bare et par kilometers avstand fra hverandre, men for tre år var de to stedene nokså like i ytre henseende. Men la med fortelle hva som gjør at de i dag er veldig forskjellige i standard og fremtoning.

Pastor Josef i Koyyalagudem med familie. Her på friluftsmøte i Pothavaram.

Pastor Josef i Koyyalagudem med familie. Her på friluftsmøte i Pothavaram.

I 2012 besøkte vi Koyyalagudem og menigheten i denne landsbyen der pastor Josef leder arbeidet. Den gang, for tre år siden, var forsamlingshuset falleferdig og pastorfamiliens bolig var alt annet enn presentabel. Det var helt tydelig at for å holde en anstendig standard måtte alt rives, og det måtte bygges nytt. Det som gjorde en sterk, hjelpende hånd enda mer påkrevd, var at den lille forsamlingen ble ille plaget av det nærliggende hindutemplet. De spilte høy musikk og holdt familen våken om natten med sine hindumantra hele natten gjennom.

Da, for tre år siden, var det nytteløst for pastor Josef å komme i noen form for meningsfull dialog med folkene som styrte virksomheten i hindutemplet. Selv om pastor Josef med familie og forsamling var hardt plaget, ville de ikke klage til myndighetene. Jeg glemmer aldri pastor Josefs begrunnelse for ydmykt å utholde all trakassering: ”Hvordan skulle jeg kunne vinne mine hindunaboer for Evangeliet – dersom jeg hadde sendt klage på dem til myndighetene”? Pastor Joseph og forsamlingen i Koyyalagudem lot hensynet til det kristne vitnesbyrdet være bestemmende for hele livsførselen.

Pastorfamilien i Pothavaram sammen med Luke Bob, helt til venstre.

Pastorfamilien i Pothavaram sammen med Luke Bob, helt til venstre.

Mai 2012 sendte Misjonstjenesten 800 000 rupier til Koyyalagudem og pastor Josef til bygging av ny kirke og bolig. Den gang var vel det ca. 90 000 kr i norske penger. For disse midlene kunne det bygges både kirke og pastorbolig, men etter det jeg kunne se nå i 2015, kunne de nok trenge ytterligere 200 000 rupier for den siste ”finpussen”.

Det ble et uforglemmelig friluftsmøte for et par tusen mennesker der tilbake i 2012, på en åpen plass i Koyyalagudem. La meg legge til at forholdet til hindutemplet er mye bedre i dag enn for tre år siden. Pastor Josef er av brahmin kaste, prestekasten – den høyest ansette i hinduismen. Kanskje der er noe av grunnen til den ekstra aggressivitet som stedets hindutempel har oppvist.

Systudentene i Pothavaram.

Systudentene i Pothavaram.

Men denne gangen skulle vi ha friluftsmøte i nabolandsbyen, Pothavaram, et par km unna. Her har vi også en livskraftig forsamling og en pastorfamilie som sliter med utgåtte redskaper i et vanskelig nabolag. Pothavaram har i tillegg til kirke og pastorbolig et undervisningslokake der i dag 22 unge kvinner får syopplæring. Her får de også bibelundervisning og en kontakt til et levende menighetsarbeid. Mange av disse unge jentene kommer fra hinduhjem. Men nå er alle bygningene falleferdige. Det ble endog sagt at det kunne være forbundet med fare å oppholde seg i ”undervisningslokalet”. Men vi hadde nå et møte der, min kone og jeg, med systudentene, og de fortalte villig om sin bakgrunn og viste gjerne fram sine arbeider – tydelig stolte over lært ferdighet. Vi la merke til at noen av studentene hadde tydelige, fysiske handikapp. Den troende menighet tar vare på alle mennesker, høy og lav, friske og syke, formuende og fattige. Et mektig vitnesbyrd inn i hinduverdenen om et ukrenkelig menneskeverd blant mennesker, alle skapt i Guds bilde.

Systudentene viste stolt fram arbeidene sine for norske gjester.

Systudentene viste stolt fram arbeidene sine for norske gjester.

Jeg håper du ser parallellen mellom Koyyalaguden fra 2012 og Pothavaram nå i 2015. Vi har alt fått Luke Bob, lederen av Betelforsamlingene, til å kalkullere kostnadene ved å bygge opp dette verdifulle menighetssenteret i Pothavaram. Selve kirkebygget vil komme på 110 500 kr. Et hjem for pastoren og hans familie ytterligere 48 750 kr, og endelig det viktige undervisningslokalet 36 400 kr.

Dette skulle gi en ca-pris på 195 650 kr.

Prisstigningen den siste tiden har vært betydelig, og vi har en rekke ganger understreket at alle som arbeider med ytremisjon i Norge lider under en svak kronekurs. Kort sagt vi får mindre igjen for våre norske kroner, når de skal veksles til indiske rupier.

Fiskere på Bengalbukta kommer inn til stranden i Vizag med nattens fangst. Misjonstjenesten har forsamlinger både ved kysten og i innlandet.

Fiskere på Bengalbukta kommer inn til stranden i Vizag med nattens fangst. Misjonstjenesten har forsamlinger både ved kysten og i innlandet.

Dette er et meget godt eksempel på de mange meningsfulle prosjekter som Misjonstjenesten kan sette i gang når midlene i Norge er til stede.

Vi vil i den sammenheng minne om at Misjonstjenesten har avtalegiro og ordning med skattefradrag for gaver opptil 20 000 kr.

At Misjonstjenesten i Norge med jevne mellomrom reiser ut for å besøke våre indiske medarbeidere, er den beste måten for å kunne beskrive meningsfulle, evangeliske prosjekter i et langsiktig arbeid for Evangeliet. Misjonstjenesten har vært i Andhra Pradesh, Sør-India siden 1960-tallet med evangelisering og diakoni.

Besøket i Pothavaram ble avsluttet med stort, evangelisk friluftsmøte for ca. 1500 mennesker. Under hele vårt besøk januar 2015 ble 125 personer døpt!

Kontonummeret er 3000 13 11391.