Misjonsrapport nr. 8-14

FORSAMLINGSHUS OG MENIGHETSPLANTING

Evangeliet har fremgang i Andhra Pradesh, Sør-India, kjære lesere, og det vil dere riktig skjønne ved å lese denne beretningen fra misjonsmarken, der Evangelistens Misjonstjeneste har sitt virke.

Raimo Juhani med blomsterkrans hilser pastor Ishmael på innvielsesdagen av den nye kirken i Juvvalapalem.

Raimo Juhani med blomsterkrans hilser pastor Ishmael på innvielsesdagen av den nye kirken i Juvvalapalem.

Vår betrodde leder, Raimo Juhani Halonen, har gitt oss en omfattende rapport om kampen som de troende forsamlinger har for å etablere forsamlingshus og fotfeste i landsbyenes India.

Forsamlingen i Juvvalapalem: Raimo Juhani skriver at dette var det første forsamlingshuset han var med å innvie etter at vi gav han hovedansvaret for 100 forkynnere i EHH. Han skriver videre til oss: Pastor Ishmael (muslimsk bakgrunn)  er en av de dyktigste medarbeidere jeg har. Han har en egen iver etter å vinne mennesker for Kristus. Jeg var der og støttet han og forsamlingen da de fikk vansker med fanatiske hinduer, som til slutt reiv ned det gamle og solide forsamlingshuset. Pastor Ishmael gav ikke opp, men samlet midler fra menigheten og tok mål av seg til å reise ny kirke på samme tomta.. Men Gud åpnet nye dører slik at de kunne kjøpe ny tomt like i nærheten. Byggearbeidene ble startet med det mål for øye å kunne innvie ny kirke ett år etter tapet av den gamle.

Raimo Juhani klipper innvielsessnora på den nye kirken i Thirimalayapalem. Pastor Abraham Raju til venstre.

Raimo Juhani klipper innvielsessnora på den nye kirken i Thirimalayapalem. Pastor Abraham Raju til venstre.

Flere medlemmer i menigheten tok lån på sine verdier og med pastorens egne midler og ytterligere lån, klarte de å reise et nytt forsamlingshus, som ble innviet nøyaktig ett år etter at ”ulykken” rammet dem. Raimo Juhani forteller til sist at forsamlingen ennå skylder ca. 30 0000 kr som de strever med rentene av. Vi fra Norge må prøve å hjelpe denne menigheten slik at den blir gjeldfri, men tilfellet Juvvalapalem illustrerer det vi ofte har fremholdt – at våre indiske venner sitter ikke med hendene i fanget for bare å vente på Norge, men de yter stor, selvutslettende innsats – og det ender alltid opp som et spleiselag mellom Misjonstjenesten og den lokale menigheten.

Forsamlingen i Thirimalayapalem: Denne forsamlingen har bare fått en mindre donasjon fra Misjonstjenesten, men ellers har pastor Abraham Raju og den lokale forsamlingen klart det hele på egenhånd.

Pastor Yerravarapuru Prasad - med Bibelen under armen - og en del av forsamlingen i Regubilli.

Pastor Yerravarapuru Prasad – med Bibelen under armen – og en del av forsamlingen i Regubilli.

Forsamlingen i Regubilli: Her er bakgrunnen mer dramatisk igjen. Vi slipper til vår stedlige leder, Raimo Juhani: Pastor Yerravarapuru Prasad var trommeslager i verdslig sammenheng. Da han kom til troen på Jesus, så innviet han hele sitt liv til Evangeliets fremme. Han forlot sin vanlige jobb for å leve og virke på fulltid i tjenesten. Han fikk god opplæring av Misjonstjenestens lokale ledelse i Vizayanagaram der bibelkvinnen Mary Devudamma og Joshua, sønnen hennes, har vært ledende i over 20 år. (Mary døde for kort tid siden.) Av dem fikk han i oppdrag å plante en menighet i Regubilli. Da han først etablerte seg i landsbyen, møtte han mye motstand. Men et par familier kom til tro på Evangeliet. Disse gav han også tomt slik at den begynnende forsamlingen kunne lage et enkelt forsamlingshus (prayer shed). Langsomt – med innsamlede midler – begynte byggingen. Da beboerne i Regubilli så at et kristent forsamlingshus var i ferd med å reise seg, ble pastor Prasad innkalt til landsbyens eldsteråd. Pastoren fikk i sannhet et ublidt møte med eldsterådet.

Der er dimensjoner over det nye forsamlingshuset på EHH's hovedstasjon i Krishnunipalem.

Der er dimensjoner over det nye forsamlingshuset på EHH’s hovedstasjon i Krishnunipalem.

De bandt ham til et tre, torturerte og slo ham, mens de truet ham til å forlate landsbyen for aldri å vise seg igjen. Så for en tid så han seg nødt til å trekke seg tilbake, men han stoppet ikke sine bønner for akkurat denne landsbyen.

Plutselig en dag ble landsbyrådets leder alvorlig syk – det stod om livet. Herren talte til pastor Prasad gjennom denne nye situasjonen. Han tok mot til seg og oppsøkte hjemmet til den dødssyke lederen. Han fikk til slutt lov til å be for den syke, og han bad med tårer der ved sykesengen. Underet skjedde – landsbylederen ble bedre. Neste dag ble vår pastor budsendt for å fortsette bønnearbeidet. Gjennom 10 dager ble høvdingen bedt for, og han ble helt frisk. Gud reiste han opp fra sykesengen. Dette anerkjente også høvdingen, og han erklærte sin tro på Jesus som Frelseren. Dette ville han ikke holde for seg selv. Han sendte bud på de andre i eldsterådet. Han fortalte dem om alt som var skjedd ham, og han gav Herren full ære for helbredelse og frelse. Dette gjorde inntrykk på de andre i eldsterådet. De gjorde full retrett, unnskyldte det de hadde gjort og ønsket menigheten velkommen til å fullføre forsamlingshuset.

Da Raimo Juhani hadde hørt hele denne historien, sørget han for at forsamlingen i Regubilli fikk den nødvendige økonomiske støtte fra Misjonstjenesten – slik at huset kunne fullføres. Det ble innvidd 14. august 2013.

Jeg vil bringe flere slike ”innvielsesberetninger” i neste nr. av Evangelisten.

VIKTIG MELDING! 

Husk muligheten for ”skattefrie gaver” og avtalegiro.

17. apr. 2014