Misjonsrapport nr. 7-2013

STØTTE OG SPLEISELAG!

”Support” (”støtte” på norsk) er betegnelsen vi bruker på de midler vi sender ut til alle Misjonstjenestens prosjekter i Andhra Prasesh, Sør-India. Når det gjelder den ”støtte” vi sender ut til hver enkelt medarbeider, opptil 1100 rupier i måneden for evangelister/pastorer/bibelkvinner, tilsvarer det etter dagens kurs bare ca. 120 kr, målet er 200 kr i måneden. Men det er viktig at vi kaller det ”støtte”, for den er avhengig av de midler som til en hver tid kommer inn i Norge. Dersom vi opererte med begrepet ”lønn”, ville det straks få et mer juridisk bindende preg over seg, og det har vi ikke muligheten til å følge opp.

Den falleferdige kirken i Pullapadu skal nå nybygges.

Den falleferdige kirken i Pullapadu skal nå nybygges.

Alle våre medarbeidere i Misjonstjenesten i India er klar over at de midler de mottar hver måned fra Norge, er gaver fra norske troende brødre og søstre – barmhjertighetsgaver fra trossøsken i en annen og økonomisk bedrestilt del av verden. Det er gaver som kan vedvare, men de kan også svikte eller helt opphøre. Det avhenger av givergleden og  tjenestevilligheten i Norge. Heldigvis, i de over 20 årene jeg har hatt hovedansvaret i Norge, så har det ikke sviktet, men stadig vært en tilførsel som har gjort at i de siste 20 årene har aktivitet og omfang økt betydelig. Vi har forsterket forkynnerstaben med 70 bare det siste halvåret, men må nok nå (når vi har ca. 450) prioritere at vi bør øke utbetalingen til den enkelte noe – mot de 200 kr pr. mnd.

Det er langtfra slik at en familie kan leve på 120 kr måneden i India. Alle må stole på ofringer fra lokalforsamlingen, og i mange tilfeller arbeid utenom. En vanlig forsamling i fattige landsbyer, der vi har flertallet av våre menigheter, kan regne med ofringer fra 50 – 150 rupier i uka (5kr – 15 kr). En landarbeiders lønn kan nærme seg 100 rupier om dagen (ca. 11 kr).

Kveldsmøte i forsamlingen i Pullapadu. Folk må sitte ute fordi bygningen er for liten og dårlig.

Kveldsmøte i forsamlingen i Pullapadu. Folk må sitte ute fordi bygningen er for liten og dårlig.

Vi skjønner vel derfor at det underhold våre medarbeidere får er et spleiselag mellom Misjonstjenesten i Norge og den lokale forsamling i Sør-India. Det må vel kunne sies at det er et sunt prinsipp. Der er ikke slik at all virksomhet er helt avhengig av oss – det er , ja, nettopp et fruktbart samarbeid og spleiselag.

Prinsippet om ”spleiselag” kan vi også utvide til bygging og vedlikehold av de tallrike forsamlingshus i Betelforsamlingen (BA) og Evangelisten’s Helping Hand (EHH). Det kan dreie seg om små bidrag til dører og vinduer eller tak på 50 000 rupier (6-7000 kr) eller store bidrag som nær fullfinansierer et større prosjekt. I disse dager skal forsamlingshus og pastorbolig i Koyyalagudem innvies. Her har vi bidratt med ca. 85 000 kr. Like før påske sendte vi 55 000 kr til gjenoppbyggingen av kirken i Pullapadu, en forsamling under BA. Vi føler at det er riktig og godt at den lokale forsamlingen beholder følelsen av eierskap til sitt forsamlingshus/kirkebygg. Derfor er vårt bidrag et innskudd som trenger oppfølging lokalt.

Bygging pågår stadig på den store arbeidskirken i Krishnunipalem, EHH. Raimo Juhani Halonen overvåker arbeidets gang.

Bygging pågår stadig på den store arbeidskirken i Krishnunipalem, EHH. Raimo Juhani Halonen overvåker arbeidets gang.

Jeg synes hovedkirken i Krishnunipalem her er et godt eksempel. Det er uten sammenligning det største kirkebygget vi har hatt under bygging/planlegging. Det skal romme over 1000 mennesker, men så er det da også hovedsete for mange storsamlinger i løpet av arbeidsåret – samlinger med 5000 deltakere. Når det gjelder storsamlinger i India, må vi alltid regne med ”pendals” (telttak) i tillegg.  Det er snart 10 år siden den gamle kirken ble revet. Da var den i ferd med å gå i oppløsning i regntiden på grunn av leirholdig byggemateriale, men da hadde den gjort tjeneste i over 50 år. Fra tid til annen har vi sendt mindre beløp til forberedelser og grunnarbeid. Den lokale menigheten har trofast samlet inn penger – over 20 000 kr gjennom disse årene siden den gamle ble revet. Ofringer og dugnad har hatt et mål gjennom 10 år: et stort og tjenelig forsamlingshus; et redskap for evangelisering og Guds Rikes vekst. Det er håp om at vi før året er omme, kan se en ferdigstillelse, og da er det brukt ca. en norsk million på hele prosjektet. Men jeg vet at den lokale menigheten har beholdt eierskap og pågangsmot, for tålmodighet og innsats har fått sinn lønn!