Misjonsrapport nr. 5-2015

FASTE – BAKGRUNN OG KONSEKVENSER

Klar til å klippe snora for den nye kirken i Ravindra Colony.

Klar til å klippe snora for den nye kirken i Ravindra Colony.

Det er gjennom lidelse vår kjærlighet prøves, spesielt vår kjærlighet overfor Gud, hadde en gang Khaderbhai sagt til meg. Fra ”Shantaram” (”Det Gode Mennesket”) – En beretning fra slummen i Bombay.

Attende februar var det Askeonsdag. Fasten før påske gikk inn. Nå blir vel det stort sett forbigått i stillhet i norske forsamlinger, men i Misjonstjenestens indiske forsamlinger er etterlevelse av ”fasten” i høyeste grad en realitet. Det har vel å gjøre med den utsatte situasjon som indiske kristne lever under. De er en truet minoritet i et hav av hinduer og muslimer; de er presset av nåværende BJP-regjering, og de lever i usikkerhet angående grunnleggende menneskerettigheter for religiøse minoriteter.

Det er skikk og gå syngende rundt i det nye forsamlingslokalet, mens vi bærer tente lys. (Ravindra Colony 11. jauar 2015).

Det er skikk og gå syngende rundt i det nye forsamlingslokalet, mens vi bærer tente lys. (Ravindra Colony 11. jauar 2015).

Med så mange truende uværsskyer i form av grunnleggende usikkerhet for liv og utkomme, er det århundrers kristne erfaring at under trengsler styrkes troen, gror menigheten og vokser avhengigheten av Herren, ofte uttrykt nettopp i bønn og faste!

Etter nylig å ha tilbrakt tre uker sammen med våre forsamlinger i EHH, Bethel og Integrity er det mitt bestemte inntrykk at det er nettopp her Misjonstjenestens indiske forsamlinger er i dag: I bønn og faste – avventende for hva som måtte komme, men trygge i tilliten til Herrens ledelse og allmakt! Som besøkende fra ennå trygge Norge, kan du føle deg beskjemmet av å møte indiske trossøken som med hverdagens harde realiteter rundt seg, har et smittende humør, en grunnleggende optimisme og en barnlig forventning til Herren – og la meg også legge til – forventning til troende venner i Norge.

En liten det av forsamlingen i Ravindra Colony samlet utenfor på den store innvielsesdagen.

En liten det av forsamlingen i Ravindra Colony samlet utenfor på den store innvielsesdagen.

Forsamlingen i Ravindra Colony, Gokavaram Panchayat – har fått oppfylt noe av sin forventning ved at Misjonstjenesten i Norge har hjulpet til med nytt forsamlingshus, og nå var det innvielse søndag 11. januar (2015). Jerevatnam og Carolin Halonen (foreldrene til de nåværende Halonen-lederne) startet arbeidet her en gang på 80-tallet. Men de byggematerialer som ble nyttet den gang var langt fra bestandige, så nå var det klart for ny kirke i jern og betong, som kan stå seg mot monsunherjinger og insektangrep. Tomta ligger like inntil en hinduskole, og hindusamfunnet lagde innsigelser mot en kirke så tett innpå. Våre ledere måtte gjøre et klokelig kompromiss ved at menigheten avstå et stykke av tomta til lekeplass for skolen – så kunne det bygges.

En annen liten menighet fikk sin kirke brent ned av hindumobben. Raimo Juhani Halonen med solbriller i midten. "Kristendommen ødelegger indisk kultur", var beskjeden fra hinduene.

En annen liten menighet fikk sin kirke brent ned av hindumobben. Raimo Juhani Halonen med solbriller i midten. «Kristendommen ødelegger indisk kultur», var beskjeden fra hinduene.

Ravindra Colony ligger i Gokavaram Punchayat (kommune) på grensa til Krishnunipalem Punchayat (kommune). Vi vil vel kunne hevde at denne lille kirken ikke blir liggende særlig langt fra Misjonstjenestens hovedkirke i Krishnunipalem. Sant nok, men her kommer kulturelle sperrer og realiteter inn og i noen grad overstyrer valg – i hvert fall er det noe vi må ta hensyn til, dersom vi ønsker fremgang for Evangeliet.

Vi har ofte fortalt at Evangeliet går fram i Andhra Pradesh gjennom kvinners omvendelse og deretter kristen påvirkning. Nå er det slik at familiefaren i en hindufamilie ikke vil la ”sine kvinner” krysse grensa til nabokommunen (punchayat). Da er det mye lettere å tillate kone og døtre å søke et forsamlingshus innen eget punchayat. Når så kvinnene blir sterkere i troen, er de mer gjort rede til ”å ta kampen opp” på Evangeliets vegne. Gi kvinnene tid og rom, så vil Evangeliets inflytelse vinne det rommet – i familie og landsby.

Den restaurerte hovedkirken i Dharmavaram.

Den restaurerte hovedkirken i Dharmavaram.

Noe lignende er det med de synlige hindusymbolene. Kvinnene kan den første tiden ha kastesymboler og være behengt med kjennemerker fra en billedrik hindukultur. Etter hvert legges de hedenske symbolene bort, troen på Kristus vinner skikkelse i dem og tar plassen til hedenskapets groteske billedgalleri. Jeg tør mene at vårt indiske lederskap ter seg klokt i dette!

Faste – har med fokus å gjøre. Vi samler vår oppmerksomhet og konsentrasjon om den åndelige virkelighet. En slags indre renselsesprosess der verden i noen grad stenges ute, og der det åndelige vinner rom og taler om andre verdier og prioriteringer enn de verdslig, materielle.

Convention i Dharmavaram. Over 3000 mennesker samlet i telt utenfor hovedkirken. 115 personer ble døpt. (Januar 2015)

Convention i Dharmavaram. Over 3000 mennesker samlet i telt utenfor hovedkirken. 115 personer ble døpt. (Januar 2015)

Våre åndelige trossøsken i Sør-India fokuserer i disse fastetider sin oppmerksomhet over en åpen Bibel. De har forventninger om å vokse i tro og kjennskap til Herren.

La meg likevel avslutte i prosaisk, norsk virkelighet med å minne om at misjonsgavegiroen går ut til dere lesere i neste nummer (påskenummeret). Vi har avtalegiro-ordning og ”skattefritak” på nå 20 000 kr. Nye midler skal ut før påske, men vi mangler ennå mye!

Kontonummeret er 3000 13 11391.

8. apr. 2015