Misjonsrapport nr. 5-14

EN GAMMEL LOVNAD OG EVANGELIET TIL DE UNÅDDE

Chinney og Suhasini til venstre, overlater ansvaret for de 13 gamle i Dharmavaram til Joshua og Nirmala.

Chinney og Suhasini til venstre, overlater ansvaret for de 13 gamle i Dharmavaram til Joshua og Nirmala.

Vår kjære delstat Andhra Pradesh har 23 distrikter, kanskje vi kunne sammenligne det med ”fylker”. Blant dem står Vizayanagaram mitt hjerte særlig nær. Dette distriktet blir blant inderne selv regnet som ”backward area” (tilbakestående område). Med sine 2,4 millioner mennesker og en bybefokning på bare 20% er det rangert langt bak distrikter som Vest-Godavari og Krishna, som har stor bybefolkning og et rikt jordbruk med rikelig tilgang på vann. Det beste uttrykket for rangsforskjell fikk jeg da mine venner sa at en mann fra Vizayanagaram gifter seg ikke med ei jente fra Krishna, for i lengden vil hun forakte ham for hans ringe opphav. Beinharde om enn uskrevne sosiale ”lover” og stengsler.

Utallige ganger har jeg besøkt mitt elskede Dharmavaram, der Misjonstjenesten har sin største forsamling, men ellers i distriktet har vi tallrike små og store forsamlinger med usedvanlig dyktige, trofaste og åndsfylte bibelkvinner og pastorer/evangelister. Stedets lederskikkelse, Mary Devudamma, fikk hjemlov for kort tid tilbake, men arbeidet har blitt godt tatt vare på av hennes sønn og svigerdatter, Joshua og Nirmala. Det som kjennetegner forsamlingene i området er at der er mange unge som blir frelst.

OAH-DVM 08
Ofringer fra forsamlingen i Krishnunipalem overlates til Nirmala, som har ansvaret for foreløpig 13 gamle i Dharmavaram.

Dharmavaram ligger en dagsreise fra Krishnunipalem, senteret for EHH (Evangelisten’s Helping Hand). Derfor reiser Raimo Juhani Halonen dit for å ha arbeidermøte med hele Vizayanagaram. Her skal du få se arbeidsplanen til Raimo Juhani (Chinney) fra siste besøk:

  • Avholde arbeidermøte for alle arbeidere i Vizayanagaram.
  • Innvie et ”Eldresenter” for distriktets gamle og skrøpelige (en gammel lovnad.)
  • Arrangere evangeliseringsfremstøt til unådde landsbyer.
  • Gjøre en kartlegging av steder som ikke har forsamlingshus og heller ikke får jevnlig besøk av evangelister/bibelkvinner. Vi taler om landsbyer i den dype jungel.
  • Ha et møte med unge evangelister fra stammebefolkningen, som er villige til å sette all sin energi inn i disse utilgjengelige, unådde områdene.
Crusade FD 02
Landsbyen Gummakota er nådd. Evangelistlaget samler seg i bønn før de skrider til «verket»!

Dette, kjære leser er evangelisering på grasrota. Det forteller litt om spennvidden i Misjonstjenestens Andhra Pradesh-engasjement. Fra å nå millioner med trosopplæring gjennom TV fra vårt Mediesenter i Nallajerla, Vest-Godavari – til å kjempe seg gjennom jungelkratt for å nå en gruppe landsbyer i det indre av Vizayanagaram med Evangeliet.

Men la meg forklare ”en gammel lovnad”. Ja, jeg var vel til stede noen ganger da denne lovnaden ble gjentatt av Jerevatnam Halonen, far til de 4 (5) sønnene som i dag leder arbeidet – lovnaden om å ta seg av gamle, trengende, som ellers ville gå en grum skjebne i møte. Endelig skulle en ”luftig” lovnad kunne materialisere seg. For å forklare dette må vi tilbake til 2008, til grunnsteinsnedleggelse for det store forsamlingshuset til EHH i Krishnunipalem. Den lokale forsamlingen i Krishnunipalem har i alle disse 6-7 årene samlet inn penger til kirkebygget med noe sporadisk hjelp fra Norge – til vi nylig var i stand til å fullfinansiere forsamlingshuset fra Norge. Dermed har den lokale forsamlingen i Krishnunipalem i kristent ansvar og takknemlighet påtatt seg å finansiere ”eldresenteret” i Dharmavaram – en dagsreise mot nord-øst. En gammel lovnad virkeliggjort 10 år etter at Jerevatnam selv fikk hjemlov. Tolmodigheten og forventningen er stor blant våre troende venner i Sør-India!

Crusade FD 11
Chinney forklarer en ung mor om hemmeligheten med «Den talende boken om våre liv» – et godt navn på NT.

La meg også fortelle dere om det tredje punktet på Chinneys arbeidsplan. Evangelisering blant unådde. Landsbyen Gummakota – hvor de ble vel tatt imot. Kunne dele vitnesbyrdet og gi ut NT’er. Mens evangelistene hadde bønn og personlig samtale med mange individer, kunne bibelkvinnene Nirmala og Suhasini holde barnemøter.

Eller det mer dramatiske møtet med eldsterådet i Bhimavaram, som nektet dem å tale for dette var landsbyen til en viss hindu-guddinne, og de ville helt sikkert ikke høre om andre guddommer. Men bibelkvinnen Suhasini Halonen har en viss erfaring med slike situasjoner. Hun kunne forsikre om at de var ikke kommet for å tvangskonvertere noen, men bare synge å fortelle om Jesus. Det fikk de da endelig lov til, og det endte med at landsbyhøvdingen selv kunne høre Budskapet og bli påvirket av Bønnens Ånd.

Crusade FD 25
Suhasini og Nirmala, bak til høyre, vant raskt barnas tillit.

Så kunne jeg fortelle dere om pastor David i Pinakota og hans 13 unge ”stammeevangelister” og deres evangelisering i det indre av jungel og fjellområder, men detaljene får vi la ligge til neste anledning.

VIKTIG MELDING! 

Husk muligheten for ”skattefrie gaver” til Misjonstjenesten.