Misjonsrapport nr. 4-2013

HVERDAGSLIV OG NOE TIL

I dagens artikkel vil vi ta med noen ”hverdagsepisoder” fra livet til våre indiske medarbeidere i Andhra Pradesh. Det er mulig du selv ikke ville sette dem under benevnelsen ”hverdagshendelser”, men så vil nok menighetslivet i Sør-India føles mer intenst enn her i Norge, ja, det kan hende at enkelte hendelser vil tre ut over det hverdagslige, selv for indiske pastorer.

Yeshaiah foran forsamlingshuset.

Yeshaiah foran forsamlingshuset.

Det skal først handle om pastor Yeshaiah (se bildet) fra landsbyen Upparagudem i Vest-Godavari. Forsamlingshuset han står foran ble innviet 4. februar i år. Bildet er tatt mens det ennå var under bygging. Prasanth Kumar har lovet oss bilder fra selve festen. Prasanth forteller om denne vitale pastoren at han fullt ut har viet livet sitt til Evangeliets forkynnelse. Han solgte motorsykkelen sin og pantsatte huset sitt for å sette alle midlene inn i byggingen av dette forsamlingshuset. Foreløpig har vi sentralt ikke bidratt med midler, men Prasanth kunne love ham at vi skulle gi en solid støtte for å ferdistille alt. Her skal vi understreke at jeg kan gi tallrike eksempler fra min snart 25-årige erfaring med India, eksempler på at enkeltpersoner og fattige forsamlinger har gått til store personlige offer for å bygge forsamlingshus og fremme Evangeliets vekst – uten å vite sikkert at de vil kunne innkassere vår støtte. Det er derfor ”himmelsk kvalitet” over slike prosjekt, og det er et privilegium for oss å få anledning til å bære og utvikle sammen med dem. La oss også legge til at pastor Yeshaiah severte festmåltid til 1000 personer!

Prasanth Kumar klipper snora ved innvielsen.

Prasanth Kumar klipper snora ved innvielsen.

Prasanth Kumar, vår leder av EHH, har hatt det svært travelt med kirkeinnvielser det siste. Her skal vi også ta med innvielsen i landsbyen Chipurugudem (se bildet) hos pastor Pamula Timothy. Her har Misjonstjenesten gitt en støtte på 50 000 rupier (ca. 5000 kr), og det er nok ikke nok til noen fullførelse selv ikke av svært enkle forsamlingshus. Men Herrens Hus er ikke egentlig gjort med hender, men bygget opp av levende stener. Dette ble fint aktualisert ved at flere personer ble døpt, som høydepunkt ved innvielsesfesten. Denne ansvarsdelingen mellom EHH sentralt og den lokale forsamling er meget viktig for det lokale eierskap til det forsamlingshuset som settes opp.

Innvielsen av kirken i Chodavaram med pastor Aseervadam til høyre for Prasanth.

Innvielsen av kirken i Chodavaram med pastor Aseervadam til høyre for Prasanth.

Det er viktig at Misjonstjenestens indiske ledelse er til stede ved disse kirkeinnvielsene, og akkurat nå på nyåret har aktiviteten vært svært stor på dette området for Prasanth Kumar.  Vi tar endelig med oss kirkeinnvielsen i Chodavaram, Vest-Godavari,  21. januar (se bildet) – en interessant landsby jeg kjenner godt. Landsbyen er senter og markedsplass for et stort område med  ”stammelandsbyer” (tribal). Vil du oppleve utvalg i frukt og grønt, bør du ta turen til Chodavaram. Pastoren i dette viktige landsbysenteret heter Aseervadam. Han har de siste seks årene fått Misjonstjenestens månedlige støtte som pastor, men menigheten har til nå ikke spurt om hjelp til å reise et kirkebygg. Selv om innvielse er foretatt, så er der enkelte arbeider som gjenstår. Det vil de etter all sannsynlighet få støtte til av Misjonstjenesten gjennom Prasanth Kumar og EHH. Denne forsamlingen består av tidligere, det de selv ofte kaller ”hedninger” – da er det hinduer
de har i tankene.

Pastor Sundarsana Rao fra Muggalla.

Pastor Sundarsana Rao fra Muggalla.

Det siste avsnittet skal handle om pastor Sundarsana Rao fra landsbyen Muggalla – en landsby jeg forøvrig også har besøkt. At undere skjer, må vi bare venne oss til når det er tale om menighetsliv i Sør-India, men det som hendte Sundarsana ble likevel fortalt meg på en egen mail fra Prasanth Kumar. Hendelsen hadde tydeligvis vekket oppsikt. Pastoren ble utsatt for uforklarlige, sterke smerter i kjevepartiet. Han oppsøkte flere leger, som bare gav han smertestillende medisin, men problemet ble bare raskt verre. En lege i Rajahmundry undersøkte saken nærmere. Det viste seg at Sundarsano hadde fått en stor svulst under tunga. Den kunne bare opereres bort, og operasjonen ville koste 50 000 rupier, en sum som den fattige evangelisten selvfølgelig ikke hadde mulighet til å betale. Vår fortvilede pastor gikk den natten bønnens vei, og alt mens han bad under gråt og fortvilelse – ”datt”  hele svulsten ut som en hvit klump. Da han dagen etter igjen oppsøkte legen , hadde selv hullet etter svulsten blitt fullstengig leget.

Legen reagerte med å gi ”den Kristne Gud” all ære, for dette underet kunne selv den dyktigste kirurg ikke ha utført!

Det hender at selv et uvanlig spennende ”hverdagsliv” i våre sør-indiske menigheter, blir overgått av uforklarlige undere. La oss like godt kalle det for: Guds underfulle inngripen!