Misjonsrapport nr. 4-14

TROFASTE MEDARBEIDERE

Bibelseminaret i Vijayawada konsentrert i bønn.

Bibelseminaret i Vijayawada konsentrert i bønn.

Aller først føler jeg at jeg skylder dere lesere en forklaring på hvorfor jeg har uteblitt fra spaltene en tid. Det som i utgangspunktet skulle være en enkel galleoperasjon, der jeg skulle være hjemme etter to dager, viste seg i mitt tilfelle å være en meget komplisert sak. Jeg tilbrakte hele 4 uker på sykehuset og går ennå til kontroller, men er i god og rask bedring.

Men i denne vanskelige tiden, der det faktisk en tid kunne ”vippet gal vei”, har jeg sannelig fått erfare at i vansker og prøvelser kan den troende hente åndelig styrke og erfaringer han ikke ville vært foruten.

Hele Halonen-familien (EHH) feirer bryllupsdagen til Jerevatnam og Carolin, 30. januar. De drog ut i tro og startet det som nå er det omfattende arbeidet for Herrens sak. Familien er her samlet på foreldrenes gravsted i sykehusets hage.

Hele Halonen-familien (EHH) feirer bryllupsdagen til Jerevatnam og Carolin, 30. januar. De drog ut i tro og startet det som nå er det omfattende arbeidet for Herrens sak. Familien er her samlet på foreldrenes gravsted i sykehusets hage.

I den forbindelse kommer jeg i hu en boktittel som belyser akkurat dette: ”Det blendende mørket” av Owe Wikstrøm. Gjennom de mørke erfaringer trenger Guds blendende lys gjennom til sine troende barn. En annen det av ”lyset” er jo også i sannhet de troendes bønner for en bror en søster i nød. Dette har jeg fått erfare gjennom en strøm av forbønn fra to ”kontinenter” – Norge og India. I sannhet trofaste medarbeidere her hjemme – Per Nygard, Roald Føreland og Steinar Handeland som har skrevet artiker og stått på med møter. Inderlig takk til dere!

Og trofaste medarbeidere i India, som i sine små og store samlinger har stridd bønnestriden for en broder i Norge. Jeg har vært priviligert, og er dypt takknemlig. Selvfølgelig – arbeidet i India har pågått med full styrke. Luke Bob i Betelforsamlingen i Nallajerla melder om et stort bibelseminar i den viktige trafikknutepunktbyen, Vijayawada, som også er en sentral by for hinduene med store templer og festivaler.

Stor trengsel på Betels senter i Nallajerla når det holdes et av de hyppige møtene. Her er også TV-studio og medie-senter, og Luke Bob har store forventninger til at vi bygger ut med ny, stor møtesal. Vel anvendte midler - når vi har dem!

Stor trengsel på Betels senter i Nallajerla når det holdes et av de hyppige møtene. Her er også TV-studio og medie-senter, og Luke Bob har store forventninger til at vi bygger ut med ny, stor møtesal. Vel anvendte midler – når vi har dem!

Jeg har også nylig sendt midler til registrering av den nye skolen for analfabete barn i Ananthagiri hos den lokale landsbyadministrasjon og hos delstatsmyndighetene. Indiske myndigheter et svært nøye med papirarbeidet – betryggende, men tidkrevende. Enda godt vi har lokale folk, i dette tilfellet Luke Bob, som kjenner sakens gang og er pågående nok til å få ting på plass.

Brødrene Juhani og Prasanth Kumar Halonen (EHH) har hatt hver sine arbeidersamlinger- Prasanth for sine 190 forkynnere på sykehusområdet. Her bygges tak over rommet mellom selve sykehusbygningen og kontor/gjestehus, slik at dette blir en tjenelig samlingsplass for mange tusen mennesker. Juhani har sine samlinger for de 100 forkynnerne nede på området for eldresenter og barnehjem. Her reiser det nye, store forsamlingshuset seg – et prosjekt som faktisk har pågått i 10 år, men endelig ser vi mot fullførelse og innvielse mot slutten av året. Både Prasanth og Juhani reiser også mye rundt til forsamlingene til de lokale forkynnerne. Ved å lytte til de lokale særegenheter, vansker og fordeler, skaffer de seg et unikt kjennskap til den enkelte forsamling med pastor og bibelkvinne. Utrettelig er de på farten.

Forbrødring i inderlig bønn - Prasanth Kumar og Raimo Juhani Halonen.

Forbrødring i inderlig bønn – Prasanth Kumar og Raimo Juhani Halonen.

Slitasjen på bilene er stor (vi burde skifte et par biler). Ofte er de ikke hjemme før på morgensiden etter å ha reist hele natten. Vi undres ikke over at de da trenger sjåfør for i det hele tatt å komme trygt hjem. Angående ”sjåfør”: interessant for dere å vite, kjære venner, at mens vi har som mål å kunne yte 2000 rupier i måneden til hver forkynner, forlanger en sjåfør 5000 rupier i måneden. Lønnspresset stiger også i Sør-India. En landarbeider kan i en god sesong tjene 7-8000 rupier i måneden. Dette setter litt i perspektiv det vi hittil har vært i stand til å yte våre mest trofaste medarbeidere. Her vil vi også minne om at en kristen pastor står lavest på rangstigen i det hindupregede India.

Like etter nyttår skrev vi om ”Forventningenes år”. Det står i sannhet ved lag. Våre medarbeidere puster vekkelsesluft og preges av det når de hilser oss i Norge med: India for Kristus! La oss, her hjemme, yte vår skjerv i det store, pågående innhøstingsarbeid i AP, Sør-India!