Misjonsrapport nr. 3-2015

GLEDESMELDINGER OG ALVORSTUNGE SKYER 

Aller først en liten forklaring på hvorfor jeg uteble fra bladets spalter i forrige nummer. Det har sin enkle forklaring i at jeg pådrog meg en svært lei lungebetennelse i Sør-India. Jeg ble satt på en 5-dagers antibiotikakur der nede, såpass at jeg med min kjære kones hjelp kunne klare den anstrengende hjemreisen, som dog måtte utsettes med tre dager. Vel hjemme ble jeg sendt rett på sykehuset til og med i isolat, noe som gjelder foralle som har vært i nærkontakt med helsevesen i Asia eller Afrika. Etter en ukes intens antibiotikabehandling her hjemme på sykehuset i Kristiansand, er jeg nå rekonvalesent i eget hjem og kan endelig nyte dagen med å fortelle dere rikelig og gledelig nytt fra Andhra Pradesh, Sør-India – for programmet der nede fikk jeg fullføre nesten alt etter planen.

1 SAM 0024
Evangelister i en liten matpause. «Herren er min Hyrde» står det på evangeliseringsbussen.

Ja, denne så kjente delstaten gjennom denne misjonsspalten, Andhra Pradesh, er blitt kraftig redusert det siste halve året gjennom en smertelig og konfliktfylt strid mellom sentrum og periferi. Delstaten hadde før 23 distrikter – nå bare 13. Hovedstaden Hydrabad har tatt med seg de øvrige 10 og dannet en ny delstat, Telangana. Det har resultert i at Misjonstjenesten nå har arbeid i to delstater, Telangana og nye Andhra Pradesh. Dette har ført til en del praktiske ulemper for oss, nemlig en veldig prisstigning på byggematerialer og direkte restriksjoner på uttak av støpesand, som har firedoblet seg i pris. Et nytt hovedstadsomåde nær Vijayavada er under planlegging og bygging, og slikt skaper lite gunstige ringvirkninger for Misjonens kirkebygg og enklere konstruksjoner. Dessuten er vi rammet av global oljeprisfall, slik at den rupien som vi for kort tid siden betalte 10 øre for – må vi nå betale snart 13 øre for.

2 SAM 0050
Kjente og kjære bibelkvinner til venstre; til høyre seniorpastorer. Tenker jeg på India – er det disse jeg har for mitt indre øye!

Vel, dere, dette var en liten leksjon i hvordan nasjonale og internasjonale forhold slår direkte inn på økonomi og disposisjoner til en liten stiftelse som driver Misjon i et stort land langt borte. For å fullføre en liten beskrivelse av ”alvorstunge skyer” før ”gledesmeldingene”, vil jeg legge til indiske kristnes engstelse for hva den hindunasjonalistiske regjeringen kan finne på av ugunstige tilstamninger over tid. Husk på oss i bønn! – sier indiske kristne om den saken.

Det er med stor forventning jeg alt den første dagen 29. desember skulle møte de to arbeidslagene i EHH til de to Halonen-brødrene, Kanna Babu (Prasanth Kumar) og Chinney Babu (Raimo Juhani). Gruppene er blitt så store og tallrike etter hvert (270 + 100) at det er praktisk og møte dem i to omganger. Den minste gruppa nede på den midlertidige kirka på barnehjemmet; den største i bibelskolelokalet oppe ved sykehuset, men med bare ca 600 m avtand mellom møtestedene. Vidunderlig er det å omfavne bibelkvinner jeg har kjent i 25 år; Amaji, Hemalatta, Deena og alle de andre; pastorer som Christoffer, Wiswasratnam, Solmon Raju, Ismael – noe gått bort siden sist, men Isak er her ennå, dog noe redusert etter et slag for et par år siden, men ”healed” og med gjensynets tårer. Her er også Ananya, lagt bort som død flere ganger etter trafikkulykke, men kona (bibelkvinnen Hemalatta) kastet seg i bønn over kroppen, mens troende sykepleier støttet i bønnetrengsel. Vel, i dag møter jeg den alltid praktiske og aktive Ananya uten det jeg kan merke er synlige arr. Det er bare tre måneder siden jeg fikk oversendt skrekkbildene.

3 SAM 0061
Her sitter jeg sammen med bibelkvinnen Hemalatta, og hennes ektemann Ananya, som ble «tilbakekalt fra døden». Nytt, sterkt møte med venner i snart 25 år.
4 SAM 0032
Barn og unge på spedalskekoloniene i Bommuru.

Sangen lyder sterkt, ordene kjente uten at jeg skal tillegge meg noen stor kjennskap til telugu, men jeg kan nynne til ”parasjuta” og ”arakana”. Kraften fra arbeidermøtene sender sine gode vibrasjoner inn i slitne, norske ”jetlagkropper”. Det trenger vi, kraften fra brødre og søstre, sterke i troen, veldige i sine forventninger til Herren og besøket, for programmet de neste tre ukene er overfylt og uten støtte i norsk arbeidsmiljølov.

Tidlig neste dag står spedalskekoloniene i Bommuru for tur. Det er med særlig stor forventning vi reiser dit. 350 000 kr (+) har blitt sendt det siste året til reahabilitering. Vel anvendte og helt nødvendige midler til rehabilitering av boligene for 130 mennesker. Grunnen hevet og sikret not monsunregnet, veggene pusset og malt og ikke minst takene gjort tette. Jo, det er nå levelig, men enkelt. Det lille akuttskykehuset er det imidlertid ikke brukt midler på. Det står ikke til å redde, men må rives. Det er bygd av leire på 70-tallet og går nå i oppløsning fra bunnen av lik den gamle kirken i Krishnunipalem. Et mirakel at de har stått så lenge, men monsunen maler nådeløst not leire, strå og kvist. Nå får vi avvente kalkulasjon på nybygg av spedaldepoliklinikkdelen av det store anlegget for spedalske i Bommuru.

5 SAM 0037
Tette tak på leilighetene og gode uteplasser på leilighetene i Bommuru! Men nå gjenstår gjenoppbygging av poliklinikken.

Kjære misjonsvenner! Dette var som dere skjønner bare den spede begynnelse – mer følger i tiden som kommer!

Minner igjen om kontonummer 3000 13 11391.