Misjonsrapport nr. 20-2012

Joshua Jude Israel med kvinnen Raghavamma - nettopp vunnet for Kristus.

Joshua Jude Israel med kvinnen Raghavamma – nettopp vunnet for Kristus.

DET HERRENS ÅR 2012 

Det kan kjennes som årene går stadig fortere etterhvert som vi blir eldre. Uttrykket ”Herrens År” hører vi ikke så ofte mer. Det er vel sekulariseringen både av kristenhet og samfunnet for øvrig som gjør sin virkning. Enda tydeligere blir avkristningen når vi stadig ser at ”før og etter Kristus” ved årstall blir byttet ut med ”det nøytrale”  – ”før og etter vår tidsregning”. Kristi navn skal ikke nevnes. Det er ikke lenger grenser for vår forlegenhet på egen kulturs vegne.

Under overskriften ”Hvor usynlig?” stiller prosjektleder i Pinsebevegelsens Ytremisjon Andreas Viumdal nettopp spørsmålet om grunnen til fravær av ytringer om gudstro i det offentlige rom i Norge. Han trekker sammenligning med Afrika, der Herren og vitnesbyrd om tro er synlig og hørbart til stede – ikke minst i den jevne samtale mellom folk. Kristus er tilstedeværende i relasjoner og som ikoner, dvs. bilder og tekst i offentligheten, ikke bare gjemt bort i private sammenhenger.  Skal tro om denne forskjellen Afrika/Norge, å la meg legge til India, for jeg har de samme erfaringer her som det Viumdal rapporterer fra Afrika,  skyldes at vi ”har sluttet å lese i Bibelen”. Det er den kjente finske bibellæreren Leif Nummela som nylig observerte dette. Han holder frem det han kaller ”Bibelens røde tråd”, som er frelseshistorien – Kristi tilstedeværelse fra første til siste blad. Men for å oppdage ”den røde tråd”, må vi lese.

Bibelkvinner og evangelister er med i forberedelsen til et stort bibelseminar i Vizag.

Bibelkvinner og evangelister er med i forberedelsen til et stort bibelseminar i Vizag.

Nå er der heldigvis det jeg vil betegne som enkelte lyspunkter. I Norge har jeg i mitt daglige virke mye kontakt med muslimer. Det er mer enn tydelig at de ikke har særlig sjenanse for å flagge sin tro og tilhørighet til islam. Derfor er det faktisk muslimene som har gjort at en åndelig dimensjon i offentlig debatt kan være på vei tilbake. Seksti- og syttitallets påstand om ”religionenes død” viser seg å være feil. Derfor – religionenes ”invasjon” over Norge er bakgrunn for mitt håp om at vi kan våkne for ”vårt eget”. Et annet trekk som gir grunn til optimisme er at Bibelen stadig er en bestselger. Nye utgaver og oversettelser ser ut til å øke salg og nysgjerrighet, og med tro for Ordets iboende forvandlerkraft – det skal ikke vende tomt tilbake til meg  (Jes. 55,11) –  er det grunn til optimisme. I forlengelsen kunne jeg spørre: Når gav du bort en Bibel sist? Det kunne være betimelig nå like før jul å minne om bokhandlernes mantra: ”Bøker er den beste julegave!” La oss legge til at blant ”bøker” er ”Bøkenes Bok” den aller beste julegave. Unn deg den gode følelsen det er å gi en bibel til en muslim, en hindu eller en annen søkende person. Du blir engasjert i bønn for den personen du gav en bibel.

Interessen er stor blant menighetsledere fra mange sammenhenger når Betelforsamlingen holder sine bibelsamlinger. Her i den store havnebyen Vizag.

Interessen er stor blant menighetsledere fra mange sammenhenger når Betelforsamlingen holder sine bibelsamlinger. Her i den store havnebyen Vizag.

”Herrens År 2012” – ja, hvordan har det nå egentlig forløpt i Andhra Pradesh på den del av ”de hvite markene” som Evangelistens Misjonstjeneste har fått et ansvar for. ”Knowing is caring” – det å vite fører til at du bryr deg, eller som det ofte sies i misjonskretser: ”Det du ikkje veit, blir du ikkje heit av!”. Det er nettopp meningen med misjonsartikkelen i hvert nummer av Evangelisten – å gi deg informasjon på en slik måte at du får kallet til å engasjere deg for Evangeliet, slik at det kan erobre nytt land på fremmed jord i Sør-India. I disse dager legger vi til et nytt informasjonsredskap, en internettside, www.evangelistensmisjonstjeneste.no, som vil inneholde mer stoff i tekst og bilder enn det vi kan få plass til i bladet. Her vil det også bli anledning til å kunne ta kontakt med undertegnede. Jeg savner ofte tilbakespill fra dere lesere! Nå skulle anledningen bli bedre.

Hva har vi så kunnet formidle til dere gjennom ”Det Herrens År 2012”: Mennesker lar seg frelse i hopetall, slik at behovet for nye forkynnere og nye forsamlinger øker dramatisk. Nylig kunne jeg melde at vi hadde økt med 20 nye bibelkvinner i Betelforsamlingen. Vi ser ingen konflikt mellom forkynnelse og diakoni – det er alt i Herrens plan og ledelse. Det er vår rettesnor fra de tidligste menigheter i Ap. gj. at forkynnerne hadde med seg pengegaver til de fattige f.eks. i Jerusalem. Når Misjonstjenesten har barnehjem, spedalskehjem og eldreomsorg følger vi eksempler fra Paulus og apostlene. Men det skal legges til at den altoverveiende største del går til evangelisering – herunder underhold til over 400 forkynnere.

Anno Domini (Herrens År) – det høres så mektig ut på latin – vi tilkjennegir at Herren er herre over tiden. Han skulle også bestemme over vår tidsbruk. Vi innretter oss på at 2013 vil følge 2012, og vi vil i den første misjonsartikkelen i det nye året gi deg oversikt over hva midlene gikk til i 2012. Enda en forsendelse gjenstår – juleforsendelsen nå midt i desember – det er ennå anledning til å gjøre denne forsendelsen til en rik velsignelse for troens virksomhet i Sør-India i overgangen mellom to av ”Herrens År”.

Velsinet julehøytid fra Evangelistens Misjonstjeneste!