Misjonsrapport nr. 14-2015

ER VI DER NÅ – VI OGSÅ?

Vi har sett utviklingen alt lenge. At ”evangelisk misjon” har fått trangere kår – i Norge, i Vesten. Nedskjæringer i utsendinger og et mer avdempept misjonsengasjement i de store misjonsorganisasjonene har speilet en økende sekularisering i det norske folk generelt.

På arbeidermøte i EHH (4. august), Juhanis gruppe, ble det bedt under tårer. Disse menneskene bærer byrdene når situasjonen er vanskelig.

På arbeidermøte i EHH (4. august), Juhanis gruppe, ble det bedt under tårer. Disse menneskene bærer byrdene når situasjonen er vanskelig.

Men samtidig vet vi også at nedgang  i nord og vest, de tradisjonelt mest aktive misjonsland i Europa og USA, har blitt mer enn oppveid av en sterkt økende kristenhet i sør og øst. Den kristne majoritet og kraft forflytter seg til Asia og Afrika. Flere land fra disse verdensdelene sender nå misjonærer til det gamle, kristne Europa.

Vi i Evangelistens Misjonstjeneste har lenge følt oss som et unntak fra denne gjennomgående nedgangstrenden i Vesten. Vi har stadig kunnet sende mer midler til et levende engasjement for Evangeliets utvidelse i Sør-India. En av de steder i Asia som nettopp nå står foran en rivende utvikling mot større åpenhet for Evangeliet.

2 Baptisms 01
Femte august ble en rekke personer døpt etter arbeidermøtet dagen før.

Vi er velsignet med nærmere 500 lokale medarbeidere, de fleste i heltids forkynnertjeneste, og det er bare mangel på midler som har hindret videre ekspansjon i antall forkynnere, kirkebygg og forsamlinger. Vi har kunnet bygge ut institusjoner innen helse, utdanning og eldreomsorg – diakonien, Evangeliets velgjørende tjenester for en hardt prøvet befolkning, har kunnet akkompagnere Ordets forkynnelse. Balansen mellom ”ånd og hånd” har blitt ivaretatt på en god måte – takket være de midler som har kommet inn til Misjonstjenesten gjennom bladet Evangelistens lesere – til stor velsignelse der ute, og vi vil også mene, her hjemme.

3 Baptisms 08
En ung kvinne mottar dåpen. Vi ser det foregår i en elv ute i jungelen.

Jeg mer enn antydet vel i forrige misjonsrapport at vi i juni ikke var i stand til å sende en fullgod forsendelse til våre prosjekter i Sør-India – vi burde ha sendt  300 000 kr mer enn det vi maktet. Nå skal nye midler ut igjen i slutten av september, og i skrivende stund mangler vi  om lag en halv million. Vi vil legge til at vi søker radikalt å minske kostnadene her i Norge – for eksempel er det ingen som mottar lønn for arbeidet her i landet (vi må betale for regnskapsføring o. l.).

4 Baptisms 20
Alle de døpte ble bedt for etter tur – etter dåpen!
Luke Bob i Betelforsamlingen har igjen hatt storsamling i Vijayavada.

Luke Bob i Betelforsamlingen har igjen hatt storsamling i Vijayavada.

Grunnsteinen legges til forsamlingshuset i jungellandsbyen Palakajeedi. Raimo Juhani EHH.

Grunnsteinen legges til forsamlingshuset i jungellandsbyen Palakajeedi. Raimo Juhani EHH.

Vi har en viss forhåpning til at du nå benytter kontonummeret som du finner nederst her på siden og at du også bruker Avtalegiro-ordningen med mulighet for skattefradrag. Du finner også mer informasjon om disse muligheten under menyen Gaver øverst på siden.

Men nå er du gjort kjent med situasjonen som ligger til grunn for dagens overskrift – at det ser ut til at vi er i samme båt som de fleste misjonsforetak i vårt land – vi sliter i synkende tilgang på misjonsmidler.Så er det store tankekorset for oss som kjenner til noen av de kjente misjonspionerene, som jo skulle stå der selv i dag som lysende eksempler for oss til etterfølgelse. Ei Marie Monsen (død i 1962), som aldri fortalte noe menneske hva hun trengte midler til for misjonens sak. Hun snakket ut med Herren om begjær og problemer, så fikk det være Hans sak å tale videre med sine redskaper.

Hennes bok ”Alt er mulig for Gud” er mektig lesning ikke minst i dagens, norske misjonssituasjon. På baksiden av en utgave av boken som kom ut i 1989 på Lunde, står det: ”Alt er mulig for Gud”, er beretningen om en Guds tjener som virkelig trodde at det var sant, og som levde etter det.

Tid for inderlig bønn i alle Misjonstjenestens ca. 900 forsamlinger i AP, Sør-India.

Tid for inderlig bønn i alle Misjonstjenestens ca. 900 forsamlinger i AP, Sør-India.

Jeg tror Sal. 37,4  var en bibelsk nøkkel til Marie Monsens veldige åndskraft, og la det være det samme for oss alle i dag: Gled deg i Herren, så skal Han gi deg hva ditt hjerte attrår.

I neste nummer – blant annet om resultatet av sommergavegiroen, og om gledelig, evangelisk fremgang i vårt kjære Andhra Pradesh, Sør-India.

Kontonummeret er 3000 13 11391.