Misjonsrapport nr. 10-14

EN GJENVISITT MED PÅFØLGENDE ETTERTANKER

Prasanth Kumar Halonen på husmøte i Lillesand hos Marthe-Lise og Harald Kjevik.

Prasanth Kumar Halonen på husmøte i Lillesand hos Marthe-Lise og Harald Kjevik.

Fra 25. april til 6. mai hadde Misjonstjenesten besøk fra våre forsamlinger i Andhra Pradesh, Sør-India. Prasanth Kumar Halonen, som leder vår største samarbeidspartner, Evangelisten’s Helping Hand, gjestet Norge, og da var det hele 20 år siden foreldrene hans var gjester på Bibelkonferansen på Solborg.

Besøket startet i Oslo, der Prasanth Kumar først var gjest ved Evangelisk Orientmisjon sitt årsmøte. Deretter tok Roald Føreland han med seg til Framnes kristne vgs. Her møtte han lærere og elever ved den skolen som jo i disse dager er i ferd med å avslutte støtteaksjon for Misjonstjenestens prosjekter i Sør-India. Det ble jo en slags gjenvisitt, for en delegasjon fra Framnes var blant annet Prasanths gjester i oktober i fjor. Prasanth kunne også der Vest besøke Gunnar Hansen, mannen bak de flotte videopptakene fra Sør-India vi kan nyte på hjemmesidene til både Orient og Misjonstjenesten.

Slike solide forsamlingshus til 40-50 000 kr stykket ønsker Misjonstjenesten å bygge - gjerne i stort antall (10 i første omgang).

Slike solide forsamlingshus til 40-50 000 kr stykket ønsker Misjonstjenesten å bygge – gjerne i stort antall (10 i første omgang).

Sen kveld 1. mai kunne undertegnede møte Prasanth på Kjevik flyplass – da skulle Lillesand være utgangspunkt for de neste fem-seks dagene. Han fikk møte styret i Misjonstjenesten. Han ble presentert på Radio Evangeliets Røst, og han ble med på feiringen av Per Nygards 70 år. Han var hovedtaler på stort misjonsmøte på Sødal bedehus (der hele 12 000 kr kom inn til saken), og hele møtevirksomheten ble avsluttet med husmøte i Lillesand mandag (5. mai).

Grytidlig neste morgen drog Prasanth Kumar videre fra Kjevik, ikke mot hjemlandet ennå, nei, mot Finland – for der å møte etterkommere etter den finske misjonæren som adopterte far til Prasanth. Så der finnes tallrike ”Halonener”  nord i Finland og i Helsinki-området. Det barnehjemmet som Armas Illmary Halonen drev den gang like etter krigen i Andhra Pradesh, drives ennå av etterkommere, og det var i den sammenhengen at Prasanth igjen fikk direkte kontakt med sin ”finske familie”.

Misjonstjenesten utfordrer de mange millioner hinduguddommer - her representert ved slangeguden, som vi senere skal fortelle, spiller en dramatisk rolle i familen Halonen sitt liv.

Misjonstjenesten utfordrer de mange millioner hinduguddommer – her representert ved slangeguden, som vi senere skal fortelle, spiller en dramatisk rolle i familen Halonen sitt liv.

Mailer han skrev til meg under oppholdet, forteller at han fikk en hjertelig mottagelse og et minnerikt opphold også i Finland. Den siste ”europamailen” jeg har fra Prasanth Kumar er fra Munchen. Han satt da på flyplassen og ventet på flyet til Mumbay, som skulle gå kl. 11 på formiddagen lørdag 10. mai. Han takker her for uforglemmelige dager i Finland og Norge – rike minner og erfaringer å ta med seg hjem til familie og forsamlinger.

Ja, for Prasanth Kumar representerer  om lag 700 forsamlinger. Vi har lenge opererrt med forsiktige ”mer enn 500 forsamlinger”, men dette har vi nå måttet oppjustere. Menigheter plantes hele tiden av ferdigutdannede bibelskolestudenter og bibelkvinner. Bibelkvinnen Amadji har alene, og godt hjulpet av sine sønner, startet hele 22 forsamlinger.

Prasanth ble utfordret av Misjonstjenestens styre på å gi tre prioriteringer for arbeidet, som vi her i Norge kunne ta videre i våre fremtidsplaner. Han kom med tre klare ønsker – ikke ”forlangender”, men anmodninger som han selv sa:

Prasanth Kumar samler arbeiderne (270) i Krishnunipalem til jevnlige arbeidermøter.

Prasanth Kumar samler arbeiderne (270) i Krishnunipalem til jevnlige arbeidermøter.

  • Øke støtten til hver enkelt medarbeider til 300 kr måneden.
  • Bygge 10 nye forsamlingshus på utvalgte plasser – kostnad 4-500 000 kr for alle ti til sammen.
  • Utvide barnehjemmet i Krishnunipalem med full 10-årig skole og med engelsk som undervisningsspråk.

Dette er klare prioriteringer, som vi i misjonsstyret bør ta innover oss i våre fremtidsplaner.

Når det gjelder støtten til hver enkelt arbeider og hans/hennes famile er tanken å gi støtte sammen med den lokale forsamling i India. 3000 rupier fra hver ville kunne sikre en forkynner. Her skal vi bare skyte inn at en landarbeider har ca 9000 rupier i måneden.

Særs gode medarbeidere til Prasanth Kumar, pastor Christopher og pastor Wishwaratnam - her nytes varmt måltid på arbeidermøtet ved sist årsskifte.

Særs gode medarbeidere til Prasanth Kumar, pastor Christopher og pastor Wishwaratnam – her nytes varmt måltid på arbeidermøtet ved sist årsskifte.

Når det gjelder bygging av forsamlingshus, er vi alt godt inne i en god, langsiktig utvikling, men dersom vi sier at bare 100 av de 700 forsamlingene har fullgode forsamlingshus i dag, så skjønner vi at ønsket er av det beskjedne slaget.

Hva angår det siste punktet hans, er det meget interessant. Vi vet at dette barnehjemmet har vært drevet eksemplarisk i flere 10-år allerede. Vi hadde fullgod skole inntil 2004, men mangel på penger i Norge førte til ”rasering” av tilbudet. Den gang underviste vi på lokalspråket ”telugu”. Nå er altså planen ”engelsk” som undervisningsspråk, og grunngivningen er at ”engelsk” er langt mer anvendelig for videre studier og jobber enn lokalspråket.

En god tanke og en edruelig plan. Etter Prasanths vurdering kunne også denne skolen være selvfinansierende etter 5-6 år!

Likevel – det som nok gjorde sterkest inntrykk på de som fikk anledning til å lytte til Prasanth Kumar Halonen under hans norgesbesøk, var nok hans beretning om sitt eget kall, og den kallsopplevelse som hadde vært med å prege han siden 2003.

Men dette vil jeg berette mer om i neste nummer av ”Misjonsrapport”.