Misjonsrapport nr. 1-2016

OVERVELDENDE MOTTAKELSE I INDIA

Av Anne Marit Føreland, Evangelisk Orientmisjon

Sitter utenfor gjestehuset i Krishnunipalem og nyter utsikt over palmetrær og rismarker i vakker ettermiddagssol. Her er 25-30 grader, og intet som minner om slutten av november måned. En apekatt hoppet nettopp på meg, og lyden av gresshopper og fremmede fugler blander seg med støy fra gamle lastebiler, mopeder og tutende bilhorn.

1-1

India, et land med over 1,2 milliarder mennesker….ja, jeg ser folk overalt! Vårt oppdrag er å vurdere humanitære og evangeliske prosjekter som EOM muligens skal overta fremover. Dette har gitt oss en uke med eksotiske og utfordrende opplevelser. Vi har vært på diverse møter som ofte samlet flere hundre mennesker. Der var det forventet at vi alle skulle tale eller dele vitnesbyrd…inntil tre ganger daglig (noe vi ikke var helt forberedt på!!) Møtene har stort sett foregått utendørs, gjerne i landsbyer langt inni jungelen. Vårt budskap har konkurrert med bønnerop fra muslimske moskèer og fyrverkeri fra hinduenes lysfestival (”Diwali”).

Det er innfødte indere som driver arbeidet her, med økonomisk støtte fra EHH i Norge. De har blitt våre gode venner, og oppvartet oss som kongelige gjester. Litt uvant med store velkomstplakater og blomsterkranser om halsen flere ganger daglig. Indisk gjestfrihet! De sterkeste inntrykkene har vært fra barnehjem, institusjon for spedalske, hjem for eldre/ enker og møter med bibelskolestudenter og flere hundre pastorer/ evangelister.

1-2

På barnehjemmene fikk vi oppleve strålende barneøyne som gledet seg over å presentere dans, sang, skriftlesning og skuespill. De oppførte blant annet et drama fra julens budskap med røkelse, gjetere med levende lam på ryggen og ”ekte” Jesus-barn (babyen til en av tilhørerne)! Barna hadde øvd i lang tid, og syntes det var veldig spennende med Norgesbesøk!

Ved klinikk og koloni for spedalske, som ble etablert av nordmannen Edvard Kjelle, fikk vi møte en gruppe mennesker som ellers er utstøtt i samfunnet. Institusjonen tilbyr behandling og eventuelt mulighet for bolig sammen med familien. Det var rørende å se deres takknemlighet og å oppleve et velstelt sted med blomstrende hage! For slikt er heller et sjeldent syn. Bilturene her er i seg selv en opplevelse: Søppel og skitne falleferdige bygninger langs støvete landeveier. Midt i veien går hellige kuer, apekatt-flokker, løse hunder og folk. Det er utrolig at ikke enda flere ulykker forekommer i dette trafikk-kaos som kanskje har flere (uskrevne?) regler enn det ser ut til for oss….

1-3

Det er utfordrende å få oversikt over dette store arbeidet, men vi har hvert fall fått se hvordan prosjektene er til stor hjelp for svært mange! Nå drar vi tilbake til Norge med et vell av inntrykk og tanker om hvordan dette arbeidet kan drives videre. Behovene er store, og det blir spesielt å feire jul hjemme etter å ha sett så mye fattigdom! Tankene mine går spesielt til de 470 pastorer, evangelister og bibelkvinner som ikke har fått lønn de siste måneder. Av ulike grunner (kronekurs, mindre giverstøtte, andre prioriteringer) så har det ikke vært penger igjen til lønninger, og det var smertefullt å møte disse menn og kvinner ansikt til ansikt. Selv om de får noe støtte av egen menighet, må dette være tøft. De har i årevis fått 250 kr/ måned. Hvordan ville det være for meg selv å få kuttet lønnen uten forvarsel og uten sosiale trygdeordninger? Vi som deltok på turen håper på nok innsamlede penger til disse menneskene, og også til videre drift av det andre flotte arbeidet til EHH!

1-4

Til slutt vil jeg gjerne viderebringe den enorme takknemligheten som ble vist overalt. Blomsterkranser, plakater og takknemlige ord gis herved til alle dere støttespillere som virkelig fortjener dette!!


PS! I etterkant av turen vår ble det sendt penger til desember-lønn for evangelister, pastorer og bibelkvinner. For fremtiden kan man se på muligheten for selvstendiggjøring av flere menigheter, men det vil trolig fremdeles være stort behov for støtte fra Norge mange steder.